Barnevernet skal sikre at barn og unge som har det vanskelig, får hjelpen og omsorgen de trenger. Barnevernet har en plikt til å hjelpe barn og unge i akutte vanskelige situasjoner. 

Barnevernvakten: 55361180

Alarmtelefon for barn og unge: Tlf 116 111

Her sender du bekymringsmelding elektronisk

Barnevernet skal gi hjelp til barn, unge og familier som oppholder seg i Bergen kommune. Barnevernet samarbeider med andre tjenester for barn, unge og deres familier. Dette skjer i all hovedsak i samarbeid med foreldre og barn og ungdom selv.

 Åpenhet og samarbeid mellom familie og barnevern er svært viktig for at barn og unge skal få rett oppfølging. Barnet eller ungdommen skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine synspunkter.

Barnevernsloven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

Både privatpersoner og personer som er i kontakt med barn gjennom jobben, kan melde fra til barnevernet dersom de er bekymret for et barn eller en ungdom. Når barnevernet får en slik melding, vil vi vurdere om det er grunnlag for å sette i gang en undersøkelse. Hvis barnevernet ønsker å undersøke saken nærmere, vil vi ta kontakt med familien. Mer informasjon om dette finner du i underkapittelet «Ta kontakt med barnevernet».

Barnevernet kan du kontakte på telefon, brev, mail eller ved personlig fremmøte. Barn og unge kan selv henvende seg direkte til barnevernet og be om hjelp. Du kan også be om hjelp fra en lærer, helsesøster eller en annen voksen person du stoler på, dersom det gjør det lettere å ta kontakt.

Barnevernvakten kan også kontaktes om kvelden, i helger og helligdager. På nettsidene til barnevernet finner du kontaktinformasjon

Barnevernet skal være en garanti for at alle barn og unge sikres omsorg, trygghet og utviklingsmuligheter.

Barnevernets hovedoppgave er å beskytte de mest utsatte barna fra omsorgssvikt. Blir barnevernet kjent med slike forhold, har barnevernet en lovbestemt plikt til å undersøke hvordan barnet har det, og om nødvendig sette i verk tiltak.

Barnets beste

Barneverntjenesten utfører det daglige arbeidet etter barnevernloven. Barnevernstjenesten undersøker, setter i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Hjelpen kan gis i form av råd og veiledning, eventuelt i kombinasjon med andre hjelpetiltak. 

Barneverntjenestens arbeid er en kombinasjon av støtte og kontroll. Det gis hjelp og støtte for at hjemmet skal kunne makte sitt oppdrageransvar, men barnevernet har også plikt til å gripe inn dersom dette ikke nytter.

Et viktig prinsipp for barnevernet er at tiltak skal være til barnets beste. Hvis barn og foreldre har motstridende interesser, er det derfor hensynet til barnet som er avgjørende. Men barnevernet skal alltid forsøke å få til et samarbeid med foreldre.

Barnevernet skal vurdere om barnet har behov for tiltak når;

  • barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har et særlig behov for hjelpetiltak 
  • det er alvorlige mangler med den daglige omsorgen barnet får, eller alvorlige mangler ved den personlige kontakt og trygghet som barn trenger 
  • foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring 
  • barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet 
  • det er overveiende sannsynlighet for at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet 
  • en ungdom er involvert i vedvarende eller gjentatt kriminalitet, vedvarende misbruk av rusmidler eller på annen måte lever på en slik måte at helse og utvikling står i fare. 

Barnevernet tar alltid utgangspunkt i en henvendelse fra noen som er bekymret for et barn eller en ungdom.

Mange barnevernssaker starter med at foreldrene selv tar kontakt, men barnevernet får også henvendelser fra andre som kjenner barnet godt, eller fra politi og barnevernsvakt.

Når barn på grunn av forholdene i hjemmet, eller av andre grunner har særlig behov for det, skal barnevernet sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien. Se barnevernsloven kapittel 3 om hjelpetiltak.  Barnevernet skal velge tiltak utfra hva barnet trenger. Noen hjelpetiltak er direkte knyttet til barnet, mens andre retter seg mot foreldre.  De fleste hjelpetiltak er frivillige. Noen tiltak kan Barneverns- og helsenemnda pålegge foreldre, som for eksempel barnehageplass eller tilsyn i hjemmet.

Foreldreveiledning

Barnevernet kan fatte vedtak om at foreldre skal få hjelp og støtte fra familieveiledere som har kompetanse i å veilede på ulike problemområder, som for eksempel samspillsvansker og atferdsvansker. Foreldreveiledning kan hjelpe foreldre med å etablere et godt samspill og gode relasjoner til sine barn.

Veiledningen bidrar til å styrke foreldrene i foreldrerollen, og målet er å endre barns livssituasjon ved å forbedre oppvekstforholdene i hjemmet. Andre hjelpetiltak kan være støttekontakt, besøkshjem, miljøterapeut og økonomisk hjelp.

Barn- og foreldresenter

Gravide og småbarnsforeldre kan få tilbud om opphold på et barn- og foreldresenter, hvor foreldre og barn bor sammen.  Foreldre får opplæring i stell, barneoppdragelse og hvordan de skal ivareta barnet på en trygg og god måte.

Barnevernet kan formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige, dersom foreldre og barnet eller ungdommen ønsker dette.

Tiltakene retter seg mot barn og unge under 18 år. Når ungdommen samtykker, kan tiltak som er iverksatt før fylte 18 år opprettholdes eller erstattes av andre tiltak inntil ungdommen har fylt 25 år. Tiltak for unge over 18 år kan ses som ettervernstiltak.

Mer informasjon om å kontakte barnevernet, finner du under kapittelet «Ta kontakt med barnevernet».

Barnevernstjenesten har et ansvar for å gripe inn dersom tiltakene i hjemmet ikke er tilstrekkelige for å ivareta barnets behov. Barnevernstjenesten kan da for en periode i samråd med foreldrene formidle plass i fosterhjem eller på institusjon, oppfølging i egen bolig eller på et senter for foreldre og barn. Dersom et barn skal plasseres utenfor hjemmet uten foreldrenes samtykke, må det treffes vedtak om dette i barneverns- og helsenemnda.

Det er Barneverns- og helsenemnda som er et uavhengig og upartisk avgjørelsesorgan som gjør vedtak om omsorgsovertakelse. Omsorgsovertakelse skal ikke gjennomføres hvis barnevernet kan skape tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak.

I saker som skal til behandling i nemnda, kan det bli oppnevnt en talsperson for barnet. Talspersonen skal sikre at barnet blir hørt, og skal være uavhengig av barnevernstjenesten og barnets foreldre.

Behandling i tingretten

Foreldre har rett til å kreve at vedtak om omsorgsovertakelse bringes inn for tingretten til rettslig prøving.

Kort tid etter en omsorgsovertakelse skal barnevernet tilby foreldrene veiledning og oppfølging. Barnevernet kan foreslå hjelpetiltak for å bedre foreldrenes omsorgsevne, slik at det kan bli mulig med en fremtidig tilbakeføring av barnet.

Ved siden av omsorgsovertakelse er det flere andre situasjoner som innebærer at barn og unge må plasseres utenfor hjemmet. Noen eksempler:

  • Akutte situasjoner hvor foreldrene midlertidig er ute av stand til å ivareta barnet eller ungdommen.
  • Foreldre ønske at barnet eller ungdommen i en periode plasseres utenfor hjemmet som et frivillig hjelpetiltak.
  • Ungdom kan plasseres og holdes tilbake i institusjon på grunn av alvorlige atferdsvansker som omfattende kriminalitet eller rusmisbruk.

Kriterier for midlertidig akuttplassering:

  • Barn og ungdom akuttplasseres dersom de er i fare for å bli vesentlig skadelidende på grunn av forhold ved foreldrene.  Se kapittel 4 i barnevernsloven som omhandler akuttiltak.

Kriterier for omsorgsovertakelse kan være;

  • at det er alvorlige mangler ved den daglige omsorgen som barnet får, eller alvorlige mangler i den personlige kontakten og tryggheten som det trenger etter sin alder og utvikling
  • at foreldrene ikke sørger for at et sykt eller funksjonshemmet barn får dekket sitt behov for behandling og opplæring
  • at barnet blir mishandlet eller misbrukt 

Det er kapittel 5 i barnevernsloven som regulerer omsorgsovertakelse, fratakelse av foreldreansvar og adopsjon. 

Kriterier for flytting til institusjon:

  • Ungdom med livsførsel som skaper fare for liv og helse, kan flyttes til institusjon dersom de har behov for langvarig behandling. Dette kan skje frivillig eller etter vedtak i fylkesnemnda om bruk av tvang. Kapittel 6 i barnevernsloven omhandler atferdstiltak m.m.

Se også forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i barneverns- og helsenemnda

Når barn er i fosterhjem eller på institusjon, har barn og foreldre rett til samvær med hverandre hvis ikke annet er bestemt. Selv om foreldrene ikke makter å ha omsorgen, kan det være verdifullt for barnet å ha kontakt med sin biologiske familie.

Det biologiske prinsipp

Hovedregelen er at barn og foreldre har rett til samvær med hverandre når barnet er plassert utenfor hjemmet. Samværsretten er forankret i «det biologiske prinsipp», og bygger på at det har en egenverdi for barnet å få opprettholde kontakt med sine biologiske foreldre.

Det er barneverns- og helsenemnda som vedtar samværsordningen mellom barn og foreldre, og eventuelt med andre som barnet skal ha samvær med. Selv om hovedregelen er rett til samvær, kan nemnda også begrense eller helt avskjære retten til samvær. Nemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er plassert.

Rett til samvær omtales i kapittel 7 i barnevernsloven.

Fastsettelsen av samvær med foreldre tar utgangspunkt i  barnevernsloven § 7-2, som slår fast at nemnda skal legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Samvær er en rettighet for både barnet og foreldrene. Men når det oppstår en konflikt mellom hensynet til foreldrene og barnets beste, skal hensynet til barnets beste være avgjørende for samværet som nemnda fastsetter.

Barneverntjenesten skal lage en plan og påse at samværet gjennomføres i tråd med nemndas vedtak. Dersom foreldres økonomiske situasjon begrenser muligheten for samvær med barnet, kan barneverntjenesten yte nødvendige midler til dekning av foreldres utgifter ved samværet.

Barnevernet kan bestemme at også andre enn foreldrene skal ha rett til samvær, se barnevernsloven § 7-3 og § 7-5

Alle som får kjennskap til at barn og unge har det vanskelig i hjemmet eller i sitt nærmiljø, har ansvar for å melde fra om dette til barnevernet. 

Foreldre som i perioder har behov for å søke støtte, råd og veiledning for å ivareta foreldreoppgavene, kan henvende seg til barneverntjenesten i sin bydel (se under).

Offentlig ansatte, fastleger og andre yrkesgrupper som er i kontakt med barn og unge, har en plikt til å melde fra dersom de er bekymret for om barn er utsatt for omsorgssvikt.

Omsorgssvikt er blant annet dersom:

  • barnet eller ungdommen utsettes for overgrep, vold eller er vitne til vold i hjemmet
  • foreldre på grunn av rus, psykisk sykdom eller andre årsaker ikke kan gi barnet eller ungdommen en forsvarlig omsorg
  • unge risikerer å bli tvangsgiftet
  • barn kan bli utsatt for kjønnslemlestelse
  • barn og unge kan være seksuelt misbrukt
  • barn ikke får nødvendig helsehjelp eller skolegang

Du kan ta kontakt elektronisk, på telefon, personlig oppmøte eller skriftlig. Du kan være anonym hvis du ønsker det.

Klikk her for å sende bekymringsmelding elektronisk

Hvis du vil sende brev, ringe eller henvende deg personlig, kontakt barneverntjenesten der barnet bor:

I tillegg har kommunen en egen barnevernvakt som kan kontaktes ved behov for akutt hjelp eller støtte på kveldstid, i helger og høytider.

Barnevernvakten i Bergen yter også akutthjelp til barn og unge og deres familier.

Alarmtelefon for barn og unge: Tlf 116 111

De fleste tiltak fra barnevernet er gratis for barnet og familien, men der er også forskrifter som gir anledning til å fastsette foreldrebetaling for enkelte tiltak.

Forskrift om fastsetting og endring av oppfostringsbidrag

Se også detaljerte lovhenvisninger i underkapittelet om barn og unge som bor i fosterhjem eller institusjon.

Barneverntjenesten samarbeider ofte med andre tjenester og skal medvirke til at barns behov og interesser også ivaretas av andre offentlige organer. Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver til barnets beste.

Barneverntjenesten har samarbeid med skoler, barnehager, helsestasjon, skolehelse, PPT, NAV, fastleger og andre kommunale og statlige tjenester. De tjenestene har hjelpetilbud for familier og barn/unge med utfordringer. 

Veileder for samarbeid mellom skole og barnevern, skoleveileder

Samarbeidsavtaler mellom kommunalt og statlig barnevern. Veilederen "Sammen for et godt barnevern - veileder til inngåelse av lokale samarbeidsavtaler mellom kommunalt og statlig samarbeid." 

Nav og barnevernstjenesten: Retningslinjer for samarbeid mellom barneverntjenesten og NAV-kontoret

Samarbeid helse og sosiale tjenester - barnevern. Barn med nedsatt funksjonsevne-veileder barnevern og helse og omsorgstjenester  

Barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre - de usynlige barna

Politi og barnevern - nasjonale retningslinjer for samhandling

Trenger du hjelp til å håndtere en sak der et barn har forgrepet seg?

Rutiner og regler for informasjonsutveksling mellom kriminalomsorgen og barneverntjenesten

Familievernkontoret - åpent og tilgjengelig for alle, gir hjelp til samlivsvansker, mekling mellom foreldre og ved sinne/vold i familien

Krisesenter for Bergen og omegn gir hjelp til personer som er utsatt for vold eller trusler som vold i nære relasjoner, og som har behov for rådgivning eller et trygt midlertidig botilbud

Det er utarbeidet flere veiledere, retningslinjer, faglige anbefalinger, rundskriv og forløp for å styre og sikre samarbeidet mellom ulike etater for barnas beste.

Send bekymringsmelding til barnevernet