Skolekommisjonen
Skolekommisjonene skulle føre tilsyn med skolevesenet på bygda. Ifølge loven hadde verk/fabrikker med over tretti arbeidere plikt til å opprette skoler for arbeidernes barn. Selve skolekommisjonen bestod oftest av sogneprest, kapellan og fire kyndige lekfolk, mens amtmannen og Prosten hadde ansvar for overoppsynet.
En av skolekommisjonens oppgaver var å vurdere om en skulle ha omgangsskole eller fast skole, tidsrommet det skulle holdes skole, hvor skolen skulle holdes, samt en del andre administrative oppgaver.
Bergen glassverks skole ble opprettet i 1875. Protokollens første møtereferat er datert 12. november 1875, og her finner vi vedtak om å opprette “en særskildt Værksskole” ved glassverket på Flesland, altså en fast skole. Det skulle holdes skole 34 uker i året, og læreravlønningen skulle utgjøre 110 spesidaler i tillegg til kostgodtgjørelse, fritt brensel, samt et værelse med klesbod og tilgang til kjøkken. Siste møtet i skolekommisjonen ble holdt 23. februar 1887. Senere ble skolekommisjonene avviklet til fordel for skolestyrer.
Bergen byarkiv har tidligere publisert en karakterprotokoll med elevlister og karakterer fra Bergen glassverks verksskole, oppbevart i arkivet etter Nordvik skole. I første del av protokollen finner vi karakterprotokoll fra Verksskolen ved Glassverket på Flesland for årene 1876-1880. Du kan lese mer om protokollen her.
Bergen glassverk
Bergen glassverk på Flesland ble etablert i 1875 for å sørge for stabil tilgang til glassflasker på Vestlandet. På denne tiden var forsyningen til en viss grad truet av politisk ustabilitet og konjunktursvingninger. De gode avtalene Norge hadde hatt med svenske glassleverandører ble også svakere på grunn av økende tollbarrierer. Flesland var en ideell og kystnær lokalitet. Hos bøndene var det billig tomteland å få kjøpt, store torvmyrer som gav tilgang til rimelig brensel, mens Fleslandselven sørget for nedkjøling av produksjonsapparatene.
Arbeidskraft med den rette kompetansen fantes det lite av i Bergen. Søk på Digitalarkivet avslører at en stor andel arbeidere på fabrikken var innvandrere fra Sverige, men også fra Finland og England kom det tilreisende glassblåsere. Flere arbeidere hadde familier. Dette førte raskt til behov for arbeiderboliger, og dessuten tilbud om skolegang for arbeiderbarna.
Arkivet
Kun fragmenter av arkivet etter Bergen glassverk på Flesland er oppbevart ved Bergen byarkiv. Fragmentet består av innvendige bygningstegninger av arbeiderboliger og lagerbygninger, samt et par situasjonsplaner. Hoveddelen av arkivet ble i forbindelse med nedleggingen overført til Moss glassverk, som var eier på det tidspunktet. I dag er arkivet oppbevart ved Østfoldmuseene.
I en inspeksjonsprotokoll fra Fana stedlige fabrikktilsyn finnes verdifulle opplysninger om glassverkets drift. Her finnes opplysninger om arbeiderne og deres arbeidsforhold mellom 1894 og 1919. Du kan lese mer om Fabrikktilsynene her: Bergen kommune - Inspeksjonsprotokollene for fabrikktilsynene i Bergen, Årstad, Fana og Laksevåg
På Digitalarkivet
- A-2041 Aa 1 Møtebok 1875-1887
- Her kan du se glassverkets karakterprotokoll fra 1876-1880 overført til Nordvik og Rå skolekrets. A-3788 Gca 1 1876-1880
- Tilsynsprotokollen fra Fana stedlige fabrikktilsyn kan du lese på Digitalarkivet her. A-0505 Ha 1893-1920
Bergen fotoarkiv
A-3453 Flesland Glassverk (Bergen Glassverk) 0,3 hm, Tegninger av arbeiderboliger og situasjonsplan. Skannet en fin situasjonsplan over området til glassverket.
Arkivportalen
- Her kan du se arkivliste over Bergens glassverk, oppbevart ved Østfoldmuseene. Inneholder materiale fra kontor, regnskap og produksjon. Periode: 1875-1927.
Litteratur
- Thv. Lindeman, Norske glassværk - et bidrag til disses historie, Trondheim 1928
- S. C. Hammer, Den norske flaskeindustri – et bidrag til dens historie gjennem to århundrer, Oslo 1931
Tekst: Kjerstin Kragseth