Per februar har kommunen 17.787 årsverk – hvorav 13.194 årsverk (74 prosent) utføres av kvinner. En av dem er Benedicte Svardal. Det var ingen selvfølge at hun skulle bli alarmsentraloperatør. 35-åringen fra Florø er utdannet hudpleier og har jobbet i hjemmesykepleien og vært aktiv i Røde Kors Hjelpekorps. Innsatsen i Hjelpekorpset åpnet opp for jobb som sjåfør og bistand for legevaktbilen i Florø, og etter hvert jobb ved nødalarmeringssentralen. I 2015 ble hun fast ansatt ved Alarmsentralen Sogn og Fjordane IKS.
– Før Brann- og redningsskolen startet opp, var veien inn i brannvesenet vanskeligere. Man måtte få jobb innenfor brann- og redning før man kunne få nødvendig utdannelse, forteller hun.
Håndterer det meste
110 Vest er en del av Bergen brannvesen og holder til på hovedbrannstasjonen i Bergen. Sentralen har 20 alarmsentraloperatører og vaktledere. To er kvinner. Sentralen tar imot nødtelefoner og utalarmerer mannskaper, brannbiler og andre ressurser i 38 kommuner i Vestland. I tillegg gir sentralen faglig bistand og lederstøtte til innsatsledere i regionen. 110 Vest dekker nesten hele fylket, og omfatter til sammen 94 brannstasjoner.
– Vi tar imot et stort spekter av både folk og hendelser. Alt fra trafikkulykker, bistå ambulanser på oppdrag, hendelser med farlig gods og oversvømmelser, til redning av mennesker og dyr fra sjø, land og bratt terreng og spørsmål om brannsikkerhet. Det er mye som ikke handler om brann, sier Svardal.
– I jobben på en nødmeldesentral bli du aldri ferdig utlært. Det er vanvittig mye å sette seg inn i, og alltid noe nytt. Vi i brannvesenet er poteter og må kunne håndtere det meste, smiler hun.
Mentalt krevende
Mye av jobben ved 110-sentralen handler om å være oppdatert på situasjoner i Vestland og klar når noe skjer. Mellom slagene er det interne rutiner og øvelser.
– Når telefonen ringer, må jeg være påkoblet og forberedt. Jeg vet aldri hva som venter. Det være noen som lommeringer, eller det være det verst tenkelige, sier Svardal. Hun legger ikke skjul på at jobben kan være krevende.
– Du må kunne holde hodet kaldt i stressede situasjoner, og være klar og tydelig. Du bør også ha god simultankapasitet og gode samarbeidsevner. På vaktlaget er vi som en familie, men vi har også tett kontakt med de andre nødetatene, samarbeidsetater og lokale brannvesen i hele Vestland.
Ved større branner og ulykker kommer det gjerne svært mange telefoner fra innbyggerne.
– Da får jeg virkelig testet kontrollspennet. Vi må gjøre mye på en gang, og det krever hele kapasiteten din, sier Svardal.
- Sterke inntrykk
Svardal forteller at samtalene kan gi sterke inntrykk. Noen er stresset, redd og panisk, mens andre er helt rolige selv når det aller verste har skjedd.
– Vi har kun lyden fra telefonen til innringer. Vi innhenter mest mulig informasjon for å få overblikk over hendelsen, slik at den som ringer, får nødvendig hjelp, samtidig som vi kan forberede mannskapene på hva som møter dem ute, sier hun.
– Noen saker kan henge igjen, ofte de som er negative. Heldigvis har vi mye støtte i hverandre. På vaktlaget snakker vi alltid sammen i etterkant av hendelser, og vi har også gode ordninger med kollegastøtte.
Menneskerettigheter og likestilling
Likestilling er et viktig ledd i det større mangfoldsarbeidet til kommunen, der alle innbyggere skal ha like muligheter. Bergen kommune fikk derfor vedtatt “Plan for likestilling i mangfoldsbyen Bergen” i 2023.
– Vold og overgrep mot kvinner er en av de største likestillingsutfordringene Norge har i dag. Både kvinner og menn opplever vold fra partneren sin, men langt flere kvinner opplever, eller har opplevd, å leve i relasjoner hvor de blir utsatt for alvorlig vold. I 2024 vil arbeidet med Plan mot vold i nære relasjoner ferdigstilles, sier Charlotte Spurkeland, Byråd for barnevern, sosiale tjenester og mangfold.
Selv om alle kvinner kan utsettes for vold og overgrep, er det enkelte grupper kvinner som er ekstra utsatte av ulike årsaker. Sosioøkonomiske forhold er en faktor.
– Det interseksjonelle perspektivet er derfor aktuelt i arbeidet mot vold. Hudfarge, religion, funksjonsevne, seksualitet og kjønnsidentitet er blant faktorene som bidrar til utsatthet. Kommunens arbeid med ulike sårbare grupper i samfunnet bidrar derfor til mer likestilling og like muligheter for alle, sier Spurkeland.
Kvinner i kommunen
Tross mer likestilling i samfunnet, velger kvinner og menn fortsatt ganske tradisjonelt innen utdanning og yrkesliv. Dette gjenspeiles også i Bergen kommune. I Bergen kommune jobber det flest kvinner innen barnehage (88 prosent), tjenester til eldre (87 prosent) og tjenester til utviklingshemmede (74 prosent).
I byrådsavdelingene totalt jobber det flest kvinner i Byrådsavdeling for eldre, helse og omsorg (82 prosent), Byrådsavdeling for barnevern, sosiale tjenester og mangfold (81 prosent) og i Byrådsavdeling for barnehage og skole (77 prosent). Det er jevnest kjønnsfordeling i Byrådsleders avdeling (51 prosent kvinner), mens Byrådsavdeling for byutvikling er eneste byrådsavdeling med flest menn (60 prosent menn).
- Passer for kvinner
I Bergen brannvesen er kvinneandelen totalt på rundt 15 prosent. Å være eneste kvinne på vaktlaget og en av få i operativ tjeneste i brannvesenet synes ikke Svardal er noe problem. Men helt i starten, i sin første jobb, fikk hun noen kommentarer.
– Brannvesenet er mannsdominert, og noen var av den gamle skolen. Jeg har kjent på at jeg måtte prestere på nivået over andre, og jobbet ekstra hardt for å vise at jeg duger, sier hun.
Svardal mener jobben som alarmsentraloperatør passer like bra for en kvinne som for en mann.
– Men veien inn i brannvesenet er ikke like lett for kvinner. Mye handler om at det fortsatt er flest menn med operativ bakgrunn. I fremtiden kan dette likevel endre seg, nå som det blir mulig å komme inn i brannvesenet gjennom fagskoleutdanning, sier Benedicte Svardal. –